I løpet av store deler av mitt liv har jeg vandret på en vei fylt med spørsmål, tvil og en søken etter sannhet. Jeg forsøkte å nærme meg konseptet om Gud med verktøyene jeg kjente best: intellekt og logikk. Jeg trodde at hvis det fantes en Gud, måtte Han kunne forstås, forklares og bevise sin eksistens gjennom den menneskelige forstand.
Denne tilnærmingen førte meg bare lenger inn i en labyrint av mer komplekse spørsmål og uoppfylte svar. Jeg forsto ikke da at jeg forsøkte å måle det uendelige med en lineal begrenset av min egen forståelse.
Det var ikke før senere i livet at jeg begynte å innse at min tilnærming til å forstå Gud hadde vært for snever. Jeg oppdaget at Gud, eller det guddommelige, ikke nødvendigvis er noe som kan destilleres gjennom intellektuelle øvelser.
Intellektet kan peke oss mot sannheten, og for å låne en av Buddhas parabler, er intellektet som en flåte som kun er ment for å hjelpe oss med å krysse elven, men når vi har nådd den andre bredden, er det essensielt at vi legger fra oss flåten. Dette for å ikke belaste oss selv med unødvendig bør på vår videre ferd mot den endelige åndelige oppvåkningen.
Det var først da jeg begynte jeg å erkjenne at Gud er noe som oppleves gjennom bevisstheten, gjennom følelser, og gjennom det indre landskapet som er så unikt for hvert menneske.
Denne nye forståelsen åpnet opp for en annen form for kunnskap, en visdom som ikke kunne oppnås gjennom bøker eller debatter, men gjennom stillhet, meditasjon og introspeksjon. Det ble klart for meg at å kjenne Gud ikke bare var et spørsmål om å forstå med sinnet, men å føle med hjertet.
Tro er ikke alltid noe som kan begrunnes; det er ofte noe som bare kan føles. Å søke Gud gjennom bevisstheten og følelser har ikke nødvendigvis gitt meg alle svarene, men det har gitt meg en dypere kontakt og relasjon med Gud gjennom mitt eget indre liv og en større følelse av tilknytning til verden rundt meg.
Å anerkjenne at det er en dimensjon av eksistensen som transcenderer det rent intellektuelle, har vært både ydmykende og befriende. Det har åpnet opp for en større aksept av mysteriet som livet innebærer, og en dypere respekt for de mange veiene folk går for å finne mening og sammenheng. Jeg har lært at noen ganger er det de tingene vi ikke kan forstå med vårt sinn som berører oss dypest med vårt hjerte.
Comentarios