
Når man driver med selvutvikling, så er selvoppdagelse uunngåelig og selvoppdragelse sentralt.
Når man vikler ut Selvet fra alle knutene som har strammet seg, så kommer ditt ekte Selv til syne.
Det er slik man kan oppdage Selvet.
For å tillate Selvet man oppdager å få komme fram er det viktig med selvoppdragelse.
Det barnet som en gang følte seg avvist lagde (ubevisst og automatis) et nytt selv, en ny utgave av seg selv for å få mer innpass og aksept av andre.
Det sårede barnet er med deg resten av livet, og referes derfor til som det indre barnet.
Vår underbevissthet formes de syv første årene av vårt liv, som også er da vår underbevissthet dannes.
De sårene vi får i de årene vil prege oss resten av livet, ved mindre vi gjør noe med det.
Underbevisstheten vil alltid være vårt indre barn, men trenger altså ikke å være et såret barn.
Å lage en ny identitet (et nytt selv) er en underbevisst respons på en uhåndterlig situasjon (avvisning) og en automatisk forsvarsmekanisme for å unngå overveldende følelser man ikke er i stand til å prosessere og regulere på egenhånd.
Inntrykk og følelser som ikke blir prosessert blir lagret i kroppen til den dagen man er klar for det. Da begynner selvoppdragelsen.
Når man møter det indre barnet, er det på tide å la barnet få møte den trygge og kjærlige voksne den så sårt trengte, men av ulike grunner ikke fikk da skaden skjedde og såret ble dannet.
Det er kun når det sårede indre barnet igjen føler trygghet og aksept at det (underbevisstheten) er villig til å gi slipp på de oppdiktede historiene om hvem man er.
For disse oppdiktede historiene om hvem man er, det er det som en gang beskyttet oss mot det vi oppfattet som det aller verst tenkelige og farligste, nemlig avvsining og utstøtning.
De delene av oss som ble avvist fortsetter vi underbevisst å avvise gjennom å skjule de, for å fortsette å beskytte oss selv fra å bli utstøtt fra andre.
Så lenge det ikke er en tydelig selvaksept av disse sidene, vil det ikke føles trygt å vise disse sidene.
Det blir en enorm indre krig å forsøke å tvinge seg selv til å være autentisk (vise hele seg), uten å etablere selvaksept og selvkjærlighet først.
Selvutvikling leder til selvoppdagelse, som leder til selvoppdragelse, som leder til selvaksept, som leder til selvutvikling.
Full sirkel.
Comments