Det er fort gjort å tenke at dersom man har et sår av å bli misforstått, så ligger kuren i å bli forstått. Jeg ser dette som et problem for mange i det spirituelle selvutviklings-miljøet. Og jeg har selv vært der. Overveldende ubehag fra barndommen fører til en overkorrigering som kan ende opp med hjelm på hodet, puter under armene og en avstand til alt som er vanskelig. Denne tilnærmingen skaper hverken trygge eller robuste individer - og kan i verste fall vedlikeholde sår og bli mer...

Men jeg skal innrømme at det frustrerer meg hvor mye fjas det finnes i det spirituelle miljøet og i selvutviklings-verdenen. Det er så mye juks og fanteri rundt å skape sterke opplevelser som gir en slags høy, men ikke noe håndfast eller nyttig. Andre arbeid blir altfor «koselig» og bare prat. Det å prate om følelser og prate om endring har sin plass, men kan gi en falsk opplevelse av endring. Folk blir som junkier av det. For det er klart det er en god følelse og fristende med sterke...

Hvem skal si nei? De siste tiårene har vi i vestlig kultur sett maskulinitet blitt angrepet. Ledelse er kontroll. Selvsikkerhet er arroganse. Grensesetting er intollerant, kaldt og hatfullt. Dette er bare noen av hersketeknikkene jeg opplever at blir brukt for å undertrykke maskulinitet. Hvis du angriper maskulinitet kan du ende opp med å få en motpart som ikke kan sette grenser. Da kan du gjøre som du vil. Det er ekstremt farlig! Ingen bør møte fravær av motstand, fordi vi alle har kapasitet...