Verdens beste land du liksom

Pleide jeg å tenke. 

For hvordan kan det stemme, med så mye psykisk lidelse?

Vi er i verdenstoppen for materialistisk velstand og et velferdssystem få kan måle seg med. Men er det bra for oss?

Det er visstnok ingen i verden pusser opp så mye som det vi gjør. Ligger den dype varige gleden i en ny farge og møblement i stuen? Lite tyder på det.

Staten har tatt over rollen til storfamilien og landsbyen, og tar seg av barnepass, oppdragelse, opplæring og sysselsetter deg og følger deg til graven etter du har jobbet ut hele ditt velfungerende liv. Så lager de en haug med løsninger og systemer som skal passe for alle. Funker det da?

Mens vi jobber for staten blir vi også solgt ulike ideer om lykken, som skal ligge bak enhver neste investering i et fysisk gode. Nye klær, møbler, ansiktsløft, botox, plastikkpupper, smykker, flere biler, større TV osv.

Jeg tror denne modellen avler angst, uro, manglende tilhørighet, nærhet og mening. Jeg tror det skaper et enormt mellommenneskelig tap og en nær uutholdelig tomhet. En lidelse som kan være vanskelig å sette fingern på, når vi blir fortalt at det aldri før har vært bedre å være menneske.

Hvis du føler at noe er galt, eller noe er feil: BRA.

Da er du i kontakt.

For noe er galt. Riv ruskende galt.

Og det er ikke deg, men samfunnet vi har skapt.

Vi har ikke fulgt med og latt oss lure.

Luften er ikke frisk, vannet er ikke rent, maten er forgiftet og vi lever for å jobbe.

Folk flest finner seg i det.

Det er greit nok liksom. 

Det kunne vært værre.

Jada, sant nok.

Det er også sant at det kan bli enormt mye bedre!

Det er på tide å våkne opp og ta andre valg. Egne valg. Ikke følge en oppskrift andre har laget for deg, som åpenbart ikke nærer et helt menneske.

Brød og sirkus-taktikken lever i beste velgående, helt til vi bestemmer oss for at det ikke er nok for oss lenger.

Det er på tide å slutte å numme oss selv med komfort, alkohol, luksus og underholdning og bare godta det vi blir servert. Sette krav og ta ansvar for å skape noe bedre.

Kanskje vi er verdens beste land å bo i, for å gjøre nettopp dette? Skape noe nytt og bedre. Jeg tror det!

Fordi våre basale behov er så godt dekket er vi frie til å klatre videre på Maslows behovspyramide, helt til toppen for å selv-realisere og selv-transendere - med andre ord oppnå vårt iboende potensial og hjelpe andre.

Det er et krevende arbeid som tar deg ut av komfortsonen og krever et miljø som støtter vekst. Et miljø som hjelper deg velge det som er konstruktivt for deg og velge bort det som er destruktivt.

Det er dette jeg brenner for med mine grupper. Hvordan vi sammen kan skape denne kulturen og med det løfte hverandre opp til toppen av pyramiden og skape et samfunn og land som faktisk kan bli verdens beste, som møter våre indre og ytre behov.